Etterlatte er noen som opplever å ha nære bånd til den avdøde og brå dødsfall som ved selvmord innebærer en alvorlig krise for pårørende og nærstående. Det kan være utfordrende for etterlatte å ta kontakt for hjelp etter selvmord. De trenger hjelp og det er nødvendig med støtte som ivaretar deres behov på en best mulig måte. Barn som etterlatte er spesielt sårbare og en bør være særlig oppmerksomme på disse.

Etterlattes behov for profesjonell bistand varierer, avhengig av relasjonen til avdøde, eksponeringen de har vært utsatt for og den enkeltes beskyttelsesfaktorer.

Selv om mange ulike reaksjoner er naturlige og forståelige kan det være vanskelig for etterlatte å finne fotfeste og mening igjen etter slike dødsfall. Noen klandrer seg selv for å ikke ha forstått eller avverget dødsfallet, og kan bruke lang tid på å tilgi seg selv for at selvmordet skjedde. Å være vitne til smerte kan være en stor belastning for pårørende, særlig om forsøk på å hjelpe ikke førte fram. Noen kan bli sinte på seg selv, eller sinnet kan rettes mot den avdøde på grunn av smerten og de mange konsekvensene som oppstår som følge av det som har hendt. Andre kan kjenne en lettelse fordi tiden forut for dødsfallet kan ha vært svært krevende og utmattende. Denne lettelsen kan igjen føre til skyldfølelse som kan komplisere sorgprosessen.

Flere føler det er vanskelig å snakke om den døde eller omstendighetene rundt dødsfallet på grunn av skam og stigma. Etterlatte etter selvmord kan derfor oppleve sorgen som ensom og fremmedgjørende. Å involvere nettverk og mobilisere støtte, er derfor svært viktig.

(Dyregrov, K. «etter selvmordet»)

Veileder IS-1898 Etter selvmordet.indd (helsedirektoratet.no)

Barn som etterlatte Hva skal vi si til barn etter selvmord? – Klinikk for krisepsykologi

Komplisert sorg Om komplisert sorg – Klinikk for krisepsykologi